LA BALKANELLA: Blod og honning

Blod og honning - La Balkanella

Naimo Kahiye

Det er en fredelig og rolig oktoberkveld når medlemmene av La Balkanella-prosjektet øver på det siste showet på turneen. De har tidligere opptrådt i Hønefoss, Skien og Lillehammer blant andre for deres turne. Og halloween kveld ankom de til Sentralen for å fremføre et søtt arrangement av sanger som uttrykker tradisjonen og kunstnerskapet i Balkan-regionen.  Prosjektet er et kreativt samarbeid dannet av Stefan Soskic, som også spiller klarinett. De andre medlemmene inkluderer operasanger Olivera Ticevic, Stefan Soskic på klarinett, Jelena Golubovic på piano og vokal, Dejan Milivojevic på trekkspill og Miroslav Golubovic på trommer og backup vokal. Salen er fylt med et forventningsfullt og muntert publikum. Ved syvtiden åpnet dørene seg og La Balkanella tok scenen, og åpnet showet med en kraftig vokal fokusert sang ledet av Olivera. Gjennom timene viste de frem ulike stemninger og følelser som romantikk, lidenskap, nostalgi, lykke, sorg, lekenhet og bekymringsløshet.

-Bal and Kan are Turkish words that mean blood and honey. I feel this perfectly captures the music we are playing. They are love songs. They have these amazing, crazy rhythms that make the perfect songs for dancing. They are about pain, happiness, love and dance. I enjoyed playing tonight, Olivera says.

Publikum var veldig engasjerte i sangene. Det var til og med øyeblikk hvor publikum ble med på å synge. Mot slutten oppmuntret de publikum til å danse, noe de gjorde. Spesielt én kom mot scenen og danset sammen med de fartsfylte trommene. 

-I liked the audience tonight, Olivera says. It’s always incredible to do different projects and have people be open to different sounds and cultures. 

Stefan er enig. “We’ve toured in six different cities and the audience have enjoyed the different pieces. Tonight was amazing, especially with the energy from the crowd. We gave our best as it was the last concert of the tour. and we are looking forward to what’s next.”

Å representere Balkan-regionen og spille balkanmusikk var spesielt viktig for gruppen. Dette er den typen musikk de vokste opp med, og for Stefan som dannet prosjektet, var han stolt over å vise frem tradisjonell musikk. Gruppen har dette til felles, i tillegg til å være musikalsk fra tidlig alder. Stefans gudfar spilte også klarinett, og da Stefan var barn pleide han å høre på ham øve. Olivera har spilt musikk siden hun var liten og kommer fra en musikalsk bakgrunn. Hun elsket å stå på scenen, opptre og synge. Hun snakker alle balkanske språk og understreker hvor viktig det er å lære språk i livet ditt, siden det er en kulturell rikdom. Og musikken er det ene universelle språket som forbinder mennesker til tross for kulturelle eller språklige barrierer.